Hjemme hos mor

Det har blitt en veldig lang bloggepause, lenger en planlagt. Hatt noe tull med kameraet, og hatt andre lyster en blogging. Rett og slett. Og så har jeg begynt å jobbe igjen...og da forsvinner noe av tiden.

Her kommer noe inspirasjon fra mors hjem. Hun er i gang med husbygging, og bor for tiden i leilighet. Og her er noen glimt fra den. Kanskje noe du kan like og bli inspirert av??

Avhengig av bøker, og har hyller i entreen stappfulle av bøker.

Bilder av en lokal kunstner er fine fargeklatter på veggen.

I entreen står ei gammel kiste jeg er så glad i...

Gammel kommode fra antikkmessa på Voll.

Skal det være et egg??

Tyskerungen

"Hvorfor har Erica Falcks mor tatt vare på en tysk medalje fra annen verdenskrig? Erica finner medaljen i en gammel kiste på loftet - sammen med morens dagbøker og en liten barnegenser med flekker av blod."

Det var ved en tilfeldighet jeg tok med meg Camilla Läckbergs "Tyskerungen" på dette års påskeferie. Det er jo slik at det er helst krim som passer som lesestoff i påsken. Og glad er jeg for at jeg i siste liten pakka med meg akkurat denne boka. For - spennende bok!! Jeg har vært helt hekta. Fra første side var jeg solgt, og har brukt enhver ledig tid til å lese.

Boka utspiller seg i nåtid, men med tilbakeblikk fra krigens dager. Kjedelig? Nei, virkelig ikke. Det er spennende med alle fortellingene som går inn i hverandre, og det er interessant å se hvordan nettet snører seg sammen, og se løsningene ta form.

For meg har denne boka alt; spenning, mysterium, kjærlighet, familieliv. Jeg har virkelig hatt store problemer med å legge fra meg boka. Med lillebror i vogna, har jeg trilla rundt i gata, med oppslått perm! Hva gir du meg?!? På kveldstid har boka gått foran alt. Til og med snakketid med mannen har vært nedprioritert. Og i dag, etter trening (bedre samvittighet da...), satte jeg meg i sofaen (midt på dagen i lillebrors hviletid) for å lese den ferdig.

Så dette innlegget kommer som en oppfordring til alle blogglesere om å få tak i ei Läckberg-bok! Nå gleder jeg meg til fem som venter. Spørs om de tre gutta mine er like gira på det...

Nå blir det ei fjern mor ei stund.

Jentetur til øyparadis

I palmehelga var vi fire jenter på tur til nydelige Hidra, som ligger like utenfor Flekkefjord. Jeg husker øya fra filmen "Mørkets øy", men kontrastene fra film til virkelighet er store. Øya fremstår som et idyllisk lite paradis, og jeg fryder meg over hvor fint vi har det her i Norge. Dette er type natur jeg liker aller best; kystlandskap med herlig skjærgård.




Været var på vår side, og vi fikk virkelig en forsmak på sommeren vil nå jeg påstå. Blå himmel og sol med god varme i strålene, er herlig kost i begynnelsen av april.



Livet her virker bedagelig. Ser eldre folk arbeide i eget tempo, med smilet på lur. Det slås av en spøk på butikken, og på oppslagstavla ser jeg den sjarmerende lappen som sier at "hvis du skal ha brød på påskeaften må du huske og bestille innen tirsdag".





Hvordan er det og bo på ei øy? Dette tenkte jeg endel på der vi gikk rundt i lokalsamfunnet på øya. For meg synes det å ha ei ferje og forholde meg til som noe utfordrende. Ikke minst i fødeklare dager - nei, da hadde jeg nok vært stressa. Det å være isolert fra omverdenen kjenner jeg som i overkant for vanskelig for meg.





Å være her på hytteferie derimot, er upåklagelig. Her er det lite trafikk, ikke tyveri (var visst stjålet en sykkel for lenge siden), naboer som bryr seg, mange gode kaffestunder på verandaen og en spesiell og god fred og ro.

Et bedagelig liv. Som passer meg ei lita stund:)