"Barn i heimen-tips" nr. 1: Komme seg ut på tur

Jeg fant i løpet av bloggepausen min ut at det er flere (enn jeg trodde) som leser bloggen min. Og koselig er det- at det er noen som kan ha interesse av det som skjer i min verden. Veldig kjekt med kommentarer jeg har fått her på bloggen, og mail og "snakkiser":)

I starten tenkte jeg at bloggen min kom til å handle mye om hus og hjem. Det viser seg at det er ungene det handler mest om, og bloggen min er mer en "Barn i heimen"-blogg. Så derfor vil jeg gripe fatt i dette, og rette fokus mot hvordan det er med barn i hus.

I tiden framover skal jeg prøve å komme med enkle tips over hva som fungerer, og ikke fungerer, i huset her hos oss. Og første tips ut kommer i dette innlegget:

Komme seg ut på tur.

Dette har jeg ikke alltid vært like flink til, og kan godt forstå de som sier at steget til dørkarmen er det lengste. Jeg har ikke vært i speideren...for å si det slik. Men så ble jeg mor(!), og i løpet av den siste tiden har jeg blitt mer og mer glad i å være ute. Og når været er slik som det er om dagen er det ihvertfall herlig å nyte dagen ute.


På Jæren har vi fine strender, og her er det deilig å være for både store og små. Her om dagen, når far i heimen måtte jobbe sent, tok vi avgårde mot Hellestø-stranda (Hedlest). Vi pakka brødskiver, kaffe, og kledde oss i fleece og vindjakker. Med oss på veien plukka vi opp mormor.

Eldstemann hos oss digger strandliv, det være seg i vårvær som på varmeste sommerdagen. Jeg tror noe av det som er fint med stranda er at det er spennende med både sanden, steinene, skjellene, bølgene og havet. En oppdagelsesferd rett og slett. Det er mange ting som skal studeres, undersøkes og undre seg over (Jo, han er i spørre-om-alt-alderen: "Koffor e det sånn at det graset vokse midt der... Men koffor det?")

Det å kunne springe i fra seg, er herlig for små energiske barnekropper. Det er gøy å frese rundt på den åpne stranda, men sanddynene innbyr også til hopping og fall. Gøy! Og for voksne er det oversiktelig og lett å ha kontrollen.


Valg av dag var heller dårlig, for det blåste noe helt innmari. Kaffe med sandkorn er ikke det beste akkurat... Og heller ikke sand i øynene (på minsten). Det ble litt tragikomisk der vi satt og prøvde å nyte mat i DEN blesten. Det ble inget herremåltid, og det endte med at maten ble inntatt i bilen.

Men tross alt; det var en fin turopplevelse. Og det anbefales:)
Kanskje vi sees på stranda?